Trodde ikke det skulle skje, men alle de sprø tingene blir etter hvert dagligdagse; en taxi med fem meter med rør stikkende ut av høyre bakvindu, en dame som tisser i rennesteinen når jeg går ut porten, en bil som blir trillet i feil kjøreretning på en firfeltsvei, en arbeidsdag hvor man bare venter på et møte hvor det andre firmaet hele dagen sier at de er på vei, men aldri kommer. This is Africa! Og jeg begynner å vende meg til det.

For noen uker siden hadde jeg en dårlig lørdag. Den startet for så vidt helt vanlig. Våknet første gang av at gartneren vår kostet utenfor vinduet (gartneren: en kar som sover i garasjen vår og som til gjengjeld koster og gartner de tre trærne og de fire buskene vi har). Han skal absolutt koste i sju tiden på lørdager. Når jeg hadde sovnet etter kostingen våknet jeg igjen av at naboen startet matlagingen. Matlaging i Ghana betyr at man knuser plantain(forvokst banan som smaker potet) og jam(5 kilos krysning mellom potet og kålrot) i en overdimensjonert morter. Dette resulterer i samme lyden som at man står og slår en stokk i bakken. Etter denne dunkelyden ga jeg opp sovingen og gikk på badet for å dusje av meg nattens klamhet. Nå starten den dårlige lørdagen, alt dusjhode klarte å levere var en suselyd og fire dråper vann. Jeg og Stevan (Serberen jeg bor med) pakket badeshortsene og satte bilen til hotell Shang-ri laa. Dette er stedet som er så heldige å få besøk av oss som badegjester hver gang vi er uten vann.

På veien stoppet vi på Golden Tulip, et av Accras beste hoteller som også skal ha byens beste frisør. Med vask koster en klipp den svimlende sum av 110 000 cedi (75 kr). Jeg forklarte frisøren inngående at jeg ville ta av ca to cm og tynne ut håret mitt. Første saksekuttet faller fem cm av luggen min mot gulvet. Ga beskjed om at dette var mer enn vi hadde avtalt, men fikk i retur at dette kom til å bli bra. Frisøren fortsatte i et forrykende tempo(følte meg litt som en av buskene i filmen ”Edvart Saksehånd”). Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive sveisen når han var ferdig, men hakket, voluminøs bolleklipp, med et snev av hokkey er i hvert fall elementer.

Mindre fornøyd med min nye hårfrisyre og overlykkelig over at jeg ikke skulle vise manken i gamlelandet på enda noen mnd kjørte vi videre mot bading. I enn rundkjøring/lyskryss kjørte jeg på gult og uflaks som jeg hadde så to av Ghanas stolte trafikkpoliti dette. De kom løpende etter bilen. Jeg stoppet i veikanten gikk ut av bilen og spurte hva problemet var. Det svarte de ikke på, men spurte etter lappen, sa jeg var arrestert, satte seg inn i baksetet og ba meg kjøre. Skamklipt som jeg var tenkte jeg det var best å gjøre som de sa. Når de etter fem hundre meter ville av hovedveien likte ikke jeg og Stevan oss lenger. Jeg stoppet å spurte om å få se legitimasjon og en kanskje ikke alltid like diplomatisk serber la til at vi trodde de kanskje var ranere. Da gikk det i vranglås, den ene politimannen med mer en null i promille hang seg opp, tok frem diktafonen sin og maste, svettet og sa at han skulle ta oss til retten. Etter litt mer prat frem og tilbake fikk vi litt bedre stemming. Han ene politimannen hadde en onkel, til fetter av en kusine i Norge så han ville gi meg lappen tilbake, mens den fulle diktafon politimannen mente vi hadde fornærmet han på det groveste så han satte ned foten. Vi møttes på halv veien og kjørte dem tilbake til krysset deres med avtale om at sjefen min kunne komme tilbake senere å få tilbake lappen min. Etter dette var det ganske deilig med et bad!

Håper dere har det bra hjemme og om dere noen gang fryser kan dere tenke på meg som sliter med rundt 35 grader og solskinn!

- Ghana Lasse