Da har jeg overlevd to og en halv uke i Ghana. Tiden har gått veldig fort, samtidig som det føles som jeg har vært her en evighet. Sitter på rommet mitt og skriver. Har ipoden på fullt, men hører fortsatt at det regner. Blikktak og Afrikaregn gir et imponerende lydnivå! Regntiden er vist over nå i september – oktober, så er snart kvitt den ene skuren i uka! (Regntiden her er lite imponerende etter tre år i Bergen). Skal vist også bli varmere i været. Det blir interessant for jeg er godt fornøyd med de 30-35 gradene jeg har opplevd hittil.

Kan starte med og fortelle litt om boligsituasjonen. Jeg bor med to andre gutter, Saulius og Stevan, henholdsvis fra Litauen og Serbia. Trivelige karer. Vi har et hus med seks soverom, stor stue og kjøkken. Rommet mitt er stort og har eget bad. Alt er i rimelig dårlig stand i norsk målestokk, men her i Ghana er det ganske bra. Jeg deler rom med to firfirsler som sitter på veggen når jeg kommer hjem, men som raskt piler under sengen når de ser meg. Det er ikke noe air condition, men vifte i taket. Har for øvrig røket uklar med vifta. Jeg har skitnet til en skjorte og kuttet meg i pekefingeren ved påkledning. Tar litt tid å vende seg til å sove i tretti grader, men begynner å vende meg til det. Når det gjelder naboene bor de for det meste i mye mindre hus eller skur. Vi har også en Kirke som nærmeste nabo. Går ikke i kirken hjemme, men tror gudstjenestene er annerledes her. Lydnivået er som en middels konsert og med karaokekvalitet på sangen. De har gudstjeneste hver torsdag kveld(plager meg lite) og hver søndag kl 0600-1300(plager meg mer).

Firmaet jeg jobber for heter Universal Motors Limited. Vi er den eneste VW forhandleren og VW serviceverkstedet i Ghana. Skulle egentlig jobbe i salgsavdelingen, men når sjefen så min CV ville han heller bruke meg i finansavdelingen. Finansavdelingen består av tre personer, en data og et titalls bøker. De har ikke kontroll med noen ting. Regnskapet blir ført delvis i exel, litt i bøker og i et regnskapsprogram. Dette rotet gjør at ingen vet om vi har betalt regningene våre eller om vi virkelig tjener penger på alle bilene vi selger. Dette vi sjefen min at jeg skal finne ut av. Har akkurat fått oppgaven så vet enda ikke om det lar seg gjøre, tiden vil vise. Vi flyttet inn i nybygd kontor og servicehall denne uken. Morgen vi tok de nye lokalene i bruk ble kontoret velsignet av en prest med allsang og hallelujarop. ”Oh Lord! Have mercy! Let us sell a lot of cars!! Halleluja!” Måtte ta meg sammen for ikke å le under seremonien. Kollegaene mine har navn som Gloria, Joojo og Maame og er hyggelige folk. Noen av dem er fullstendig umulig å skjønne hva sier, høres ut som de snakker afrikansk, men det er vist engelsk.. Får en million cedis i lønn i uka. Er ca 700 kroner. Får lønnen utbetalt cash i 10 000 sedler. En million er nok til å leve greit her nede. Største pengeseddelen er 20000 (ca 14 kr). Det sier det meste om prisnivået.

Vekker stor oppsikt når jeg går på gata her, folk roper og vinker hvor enn jeg går. Folk roper Obroni, obroni!! som betyr hvit mann. Når jeg vinker tilbake er folk storfornøyde og om jeg tar meg bryet og roper Obibini (svart mann) ler de seg i hjel. Har følt meg trygg hvor enn jeg har gått, men er litt slitsomt at man ikke kan være anonym.

Første helgen var jeg og Stevan på weekentur til Takoradi (4 timer vest for Accra langs kysten). Kjøpte bussbillett noen dager i forveien og møtte opp på stasjonen klokken åtte når bussen skulle gå. Bussen kom sånn i halv 11 tiden. Bussen hadde klappsete i midtgangen. På raden min satt vi sju personer. Etter en klam og eksotisk tur 5 timers tur var det deilig å strekke litt på beina. I Takoradi var det kjempefin strand og store bølger å leke i, men man måtte passe på og ikke miste fotfestet pga. sterk utoverstrøm.